Min første kontakt med lur var i 1995.  Etter dette er mange nye verk komponert også for keramikklur. Jeg arbeider nå med å støpe autentiske kopier av 3000 år gamle bronselurer.

Arne Nordheim            OHM  95    for lur og elektroniske klanger (1995)    10´

Bjørn Andor Drage      Lurtonen for resitatør, lur, elektronikk og orgel (1996) 15´

Bjørn Andor Drage      Tisseluren for keramikklur og elektronikk (2000) 5´

Arne Nordheim            Venit for lur, klokkespill og elektroniske klanger (2003) 10´

Arne Nordheim            Bjølle i Fjelle for lur, klokkespill, orkester og elektronikk(2006)12´

Ketil Hvoslef                Lurebruretrommeslåtten for lur og slåttetromme (2006) 10´

Odd Børge Sagland    Bjølleslåtten for lur og slåttetromme (2006) 2´

Kyrre S Haaland          Skremmelokk for lur i Ess og messingblåsere (2008) 5´

Waldemar Thrane        Ågåts sang (rev. Chr. Eggen)  for sopran, lur og orkeste(2008 )5´

Ebbe Sivertsen            Lurifax for lur og to tromboner (2008) 2´

Vikdal/Andresen          LEG for keramikkhorn, porselenfløyte og keramisk slagverk 4´

Orlando Gough            Then for fire lurer i D (2008) 3´

Orlando Gough            And Then for fire lurer i D (2008) 2´

Gaute Vikdal               Lurvelåt for lur i A og kontrabass 4´

Håkon Berge                Hallgrimskarvet for lur,bukkehorn,nykkelharpe,bass og slagv 2011

Håkon Berge                Håvamål-vers for bronselurer, sang og slagverk   (2013)

Ragnar Bjerkreim         Lurklang for bronselurer, sang og slagverk   (2013)

Kyrre S Haaland          G-Force for seks lurer 2014

Vikdal/Kloster/Drage   Bronse er Gull  for to bronselurer  2014       

Kyrre S Haaland          Solriter for fire lurer 2015

Tor Mathisrud              Lurt? 2015

Christian Eggen           Salvete for to lurer og elektronikk 2016         

Instrumentarium

Min, og forøvrig hele landets landets lurmaker, er Magnar Storbekken på Tolga. Jeg har i mange år hatt et fruktbart og interresant samarbeid med Magnar. Jeg har fire "byggesett" for lur. Det startet med en G-lur som kunne bygges ut til D-lur, C-lur og enda lengere. Men forlengelsene utover D-luren ble ujevne i intonasjonen. Det  andre byggesettet tok utgangspunkt i F-lur og her fikk jeg utformet et større munnstykke etter kopi av trombone. På et besøk på Tolga kom jeg over en skøytebit med tykk dimensjonen (den mellom klokkestykket og mellomstykket). Dette gjorde D-luren om til Ess-lur og stemmingen var fortsatt optimal. Etter dette har vi bygd videre til E-lur,D-lur, Dess-lur, C-lur, H-lur, Bb-lur og A-lur. Det er dette byggesettet  jeg benytter mest til det overnevte reportoar. Det er kun på Nordheim-verkene jeg benytter Sverre Aanekre-lurene i C og E fra Hurdalen  i 1995. Siste nytt er Tolje-luren. Den er relativt ny, den klinger og spiller langt lettere, har respons omtrent som et moderne messinginstrument! Denne har jeg sålangt i Fiss of D. (På siste besøk hos Magnar kjøpte jeg forøvrig en ny Toljelur  i G!)

Siste nytt er at Magnar har gjort om den lange C-luren fra Sverre Aanekre til byggesett.

Det er rett og slett ikke mulig å reise med den 2.40 m lange luren omkranset av et brunt kloakkrør. Den forsvinner nesten hver gang jeg benytter fly. Og selvsagt er jeg medlem i Norsk Lur- og Bukkehornlag. www.lurogbukkehorn.org

Besøk Magnar Storbekkens  hjemmeside og bestill deg en lur du og!   www.naturinstrumenter.no

Lurendreierier

(artikkel til tidskriftet Luringen 1999)

«Framskaff det verket for lur og tape» - var den klokkeklare beskjeden fra billedkunstneren Kurt Edvin Blix Hansen «det ska æ ha på åpninga!» Jeg hadde ved flere høve stillt opp for min gode venn og framført samtidsmusikk ved diverse vernissager og nå trengte festspillkunstneren anno 1995 musikk til åpningen av de Nord-Norske Festspillene i Harstad. Etterforskningen førte fram til hornisten Odd Ulleberg samt Odd Lund som nå satt på dette materialet.

OHM 72 for lur i A og Ciss og elektronisk lydbånd skrevet av Arne Nordheim i 1972 og tilegnet Ole Henrik Moe ved Høvikodden Kunstsenter.

Som trombonist så jeg med uråd på disse korte lurene og fabulerte med ideen om å skaffe tilveie to lurer i dobbelt lengde klingende i oktav med lydbåndet. Men dette viste seg å være en dårlig løsning, to så lange lurer lot seg dessuten ikke skaffe på kort varsel. Så løsningen ble i samråd med komponisten å finne to lange lurer stemt i stor ters. Eksperten på Tolga henviste meg til lurmakeren Sverre Aanekre i Hunndalen. Dette året bodde jeg i Mosjøen og i ukene før avreise til Mjøstraktene spillte jeg på alt som fantes av rør og slanger for å forberede materialet etter beste evne. Her skulle det gå slag i slag, avhenting på lørdag og opptak av ny elektronisk tape på mandag i Musikkhøgskolens nye studio.

Spenninge var stor da jeg ringte på til Sverre Aanekre i Hunndalen. Mange lurer lot seg allerede majestetisk beskue gjennom vinduet til musikkrommet i første etasje, men skuffelsen ble desto større da den første luren knapt nok ville gi lyd fra seg. Den proffesjonelle trombonisen følte seg fullstendig gjennonskuet som en stor bløff. Men Sverre visste råd, munnstykkets diameter var bare ca. 1/3 av ordiner basstrombonerim og drillen måtte fram. Vi jobbet, spillte og prøvde oss fram hele dagen og etter et par matpauser med nydelige rundstykker ovenpå var jeg klar til avreise. Solide brune kloakkrør var innkjøpt til sikke emballasje på biltaket og ferden gikk videre til bekjente i området hvor jeg tilbrakte helgen.

Jeg øvde som gal og fikk drillet opp rimmen enda noen hakk før mandagen rant. Den lengste luren stemt i C måler hele 2.35 m og er tung å holde. Solide mengder med elektronisk romklang ble lagt til og gav med ett den etterlengtede høgfjellfølelsen. Etterhvert fikk jeg tilsendt den ferdige tapen og kunne omsider prøve verket i sin helhet med elektronisk følgetape. Den nye versjonen OHM 95 er i stor grad organisert slik at lurspilleren spiller etter manuskriptet, så kommer svaret etter på lydbåndet. Stykket skifter tidvis mellom lurene i C og E og siste del er improvisert opp mot et høydepunkt før det hele dør ut med repiterende ekko.

Sverre Aanekre benyttet seg av gran til sine lurer og hadde fått forlenget dreiebenken til å klare treemner opp til 1.80 m. hvilket gir grunntonentonen i området E/Ess. Aanekre var veldig opptatt av å følge koningen etter årringene i treverket under dreingen og uthulingen, alt etter gammelmåten. Dessuten er instrumentene nydelig surret med never som også er lakkert. En ullhyssingt i flaggets farger surret rund nedetter pryder dessuten luren. Den korte E-luren er ren i stemmingen, men den store C-luren har en «liten feil» i utformingen slik at nederste grunntone er en halv tone for lav og stemmer H. Dette bærer OHM 95 selvfølgelig preg av og har gitt Nordheim mulighet til en smakfull modelasjon.

Sverre var ille plaget av senebetennelsen i armene i mai 95. Jeg så fram til å invetere ham til første framføring av OHM 95 i Oslo-området, men det skulle vise seg at Sverre Aanekre var alvorlig syk og hadde bare et par månder igjen å leve. Wiktor Pedersen, en nær venn av Aanekre satt mye på sykeleiet den siste tiden og fikk muntlig overlevert Aanekres hemmelige kunnskaper i faget.

OHM 95 er alt framført ved en rekke anledninger landet rundt de siste årene og denne prosessen har gjort mye godt med mitt ellers så akademiske trombonesinn. Idag er jeg i ferd med å utprøve nyutviklede keramikklurer etter kopier av Sverre Aanekre´s lurer.

OHM 95 er nå å finne som siste kutt på min siste solo-CD «skybrudd»

OHM95 framføres på Akershus festning under regjeringsmiddagen, Kronprinsbryllupet.

Urframføring av Arne Nordheim Bjöllé  é Fjellé under Peer Gynt festivalen 2006. Høyfjellscenen ved Rondablikk høyfjellshotell

Prøve på Venit for lur, klokkespill og elektronikk på bronsestøperiet ved Nauen Gård. Komponisten tilstede!

Urframføring av Skremmelokken av Kyrre Sassebo Haaland i januar 2008 under åpningen av Stavanger2008 Europeisk kulturhovedstad